Ta Venabygdsfjellet i går for eksempel. Fra Enden (for de som ikke er så bereist i de traktene; Enden er et sted) og opp til Opplandsgrensa var det sol, is og snø, men ikke verre enn at jeg kom fram. Så plutselig! PLUTSELIG! Var jeg midt i tåka og det var sørpe på veien! Jeg så heller ikke den svingen som kom slik at bilen slengte ut mot siden, litt ned i grøfta, ut av grøfta og over på den andre siden.
I og med at jeg hadde den nye dobbeltsenga mi, en madrass, en overmadrass og diverse annet styr i bilen var den ekstra tung og jeg ville nødig bli stående i grøfta oppå fjellet! Dermed ble det en veldig rolig tur videre, noe som resulterte i at jeg kom for sent til forelesning. Jaja... Heller litt for sen enn å ikke komme fram i det hel tatt.
Slik så det ut forrige torsdag på vei hjem:
Og slik så det ut i går, på vei til Lillehammer igjen:
1 kommentar:
e bruke å si d e hæli me ver e, men jaggu d der va nå som såmmår å vinjter gitt! håpe d bli bere t du t tur'n øwi att da:D
Legg inn en kommentar