Jeg har vært i Oslo!

Ettersom "alle" skulle hjem denne helgen, bestemte jeg meg for å ta en tur til Oslo. Bilen ble pakket, kjørerute ble planlagt (takk, google maps) og alle på facebook ble orientert om hva jeg drev med. Heldigvis er det ikke bare jeg som har en viss trang til å sjekke Facebook i ny og ne, og da jeg hadde kommet så langt som Eidsvoll, ringte Anne Randi! Hun satt ensom på Gardermoen og hadde sett på Facebook at jeg var på vei sørover.

Etter å ha konstatert at å ta en liten sving av E6 og inn på Gardermoen er litt mer komplisert enn en liten svipptur innom Værnes, fant jeg endelig en bitteliten parkeringsplass og kom meg inn på flyplassen. For å møte Anne Randi viste det seg at jeg måtte igjennom sikkerhetssjekken. Greit nok, jeg har hatt mine episoder i slike sikkerhetssjekker, men tenkte at èn gang må jo jeg kunne gå igjennom også uten noe kluss.

Selvfølgelig måtte jeg kroppsvisiteres, sko av, snu, snu igjen og på med skoene. Lipglossen jeg hadde i veska, uten å ha puttet i pose, DEN var det ingen som sa noe på!

Etter å ha pratet og drukket kakao sammen med Anne Randi var det på tide å se om jeg kom meg ut av flyplassen igjen. Heldigvis gikk det veldig bra, og jeg var klar for utfordring nummer to; å finne veien hjem til Søstersen. Jeg har aldri kjørt dit selv, og heller ikke fulgt så nøye med når jeg har vært med andre som har kjørt dit, så dette skulle jo bli spennende!

Det ble det også. Desto nærmere Oslo jeg kom, jo høyere ble farten og jo hissigere ble de andre bilistene. Skummelt.
Jeg hadde alliert meg med en kjørebeskrivelse fra Google Maps, men var den så grei å følge? NEI DET VAR DEN IKKE! For det første, det er det ikke lett å se alle gatenavnene når det begynner å bli mørkt. For det andre, Oslofolk blir VELDIG sure når ei bondejente fra Trøndelag skal prøve å manøvrere seg gjennom byen. Og for det tredje, Mange rundkjøringer ser utrolig like ut i Oslo!

Nå kan jeg vel også nevne at jeg fant en gate som lignet veldig på den der Søstersen bor, men det viste seg jo etterhvert at det var helt feil. Så, etter å ha fulgt en taxi i håp om at den på mirakuløst vis skulle vise meg den riktige veien, var jeg plutselig i Sinsenkrysset igjen. Da ble Plan B iverksatt; gps'n på mobilen. Da ble alt så meget bedre og jeg fant fram!

Så var det parkering. Kort fortalt; parkering i gaten, lukeparkering, ikke servo på bilen og èn bitteliten plass ledig i hele gata. Med litt flaks og lirking og luring fikk jeg endelig bilen på plass.

Lørdag ble det shopping med start i Bogstadveien og hele veien ned til Oslo City, i øs pøs regn. Prøvde å kikke gjennom vinduet inn til Jan Thomas Studio for å se om han var der, men han var vel på dansetrening.

I dag gikk vi en tur ned på Grünerløkka og kikket på alt det rare de solgte der; gamle vesker, klær, smykker, ting og tang. Jeg kjøpte et skilt og vurderte et skjerf, helt til den rare damen som solgte skjerfet kunne fortelle at det hadde hun brukt veeeldig lang tid på å strikke, og det var strikket av geitekashmiiir, så det skulle hun ha 450 kroner for. Ok, sa jeg og gikk. Da kan jeg heller strikke selv.

På vei hjem var jeg innom en sushirestaurant og kjøpte Makibiter som jeg har kost meg med i kveld. De var ikke på langt nær så gode som de man får på Kyoto i Trondheim, så jeg må nok dit igjen snart.

Nå skal jeg prøve å finne senga og sove lenge i morgen. Det er jo tross alt mandag;)