GULL!

Vil gratulere Rosenborg med seriegullet og seier over Ålesund på søndag! Neste år blir det nok supporterkort på meg;)

Og Erik Hamrèn; Vær så snill og ikke dra til Sverige!

Det er så mye vær!

Snø, is, grønt gress, sol, tåke, slaps, sterk vind, gult gress, varmt, kaldt... Hvorfor kan det ikke bare bli vinter? Hvorfor må vi ha denne dumme, ubestemmelige høsten? For en som kjører (ganske) mye bil på strekninger med dårlig føre er denne tiden helt idiotisk!

Ta Venabygdsfjellet i går for eksempel. Fra Enden (for de som ikke er så bereist i de traktene; Enden er et sted) og opp til Opplandsgrensa var det sol, is og snø, men ikke verre enn at jeg kom fram. Så plutselig! PLUTSELIG! Var jeg midt i tåka og det var sørpe på veien! Jeg så heller ikke den svingen som kom slik at bilen slengte ut mot siden, litt ned i grøfta, ut av grøfta og over på den andre siden.
I og med at jeg hadde den nye dobbeltsenga mi, en madrass, en overmadrass og diverse annet styr i bilen var den ekstra tung og jeg ville nødig bli stående i grøfta oppå fjellet! Dermed ble det en veldig rolig tur videre, noe som resulterte i at jeg kom for sent til forelesning. Jaja... Heller litt for sen enn å ikke komme fram i det hel tatt.

Slik så det ut forrige torsdag på vei hjem:

Og slik så det ut i går, på vei til Lillehammer igjen:

Nå er det visst jul igjen!

Det er helt utrolig hvor lang julen har blitt! En skulle nesten tro at man må ha et tre-fire adventskalendere, for å dekke oktober, november og desember.
Og så har du Halloween. Er det en del av advent, eller er det et unntak?

For tre-fire uker siden begynte butikkene å rydde plass til hele nisseland med all den pynt og glitter det medfører. Overalt har julen begynt å melde sin ankomst. Et knippe venner på facebook fortalte allerede for to uker siden at den første julebrusen var kommet, kjøpt og konsumert. Og da jeg var på Kiwi fredagskvelden var en av to svære paller med julebrus nesten tomme!

Slik så det for eksempel ut på Plantasjen i kveld :

Jeg må jo innrømme at jeg syns det er fint å se alle de fine juletrekulene (som forøvrig slapp mye glitter da jeg tok på dem), og jeg har begynt å planlegge julegaver, og ja, jeg har kjøpt et juleblad med ideer til pynt, kaker og diverse. Men, så mange nisser, det får jeg nesten panikk av, og julebrus drikker jeg ikke før 1.desember. Så det så!

Hvem trenger vel Tv?

Så lenge man har internett trenger man strengt tatt ikke Tv.
Jeg har helt siden jeg flyttet til Lillehammer kun sett Tv-programmer på internett, og det funker faktisk veldig bra.

TvNorges programmer må man riktignok betale litt for å se, men 80 kr i måneden er ikke så ille, så da kan jeg se både 71 Grader Nord, 4 Stjerners Middag, Hvem Kan Slå Ylvis og gamle episoder av Ylvis Møter Veggen, Power Of 10, Wipeout osv.

Tv2s programmer er litt dyrere, og siden jeg ikke er en svoren fan av Hotell Cæsar, klarer jeg meg godt uten Tv2. Senkveld og Skal Vi Danse går jo på fredag og lørdag og da er jeg som regel et sted hvor man har Tv.



Tv3s programmer er gratis og med på kjøpet får du selvfølgelig litt reklamepauser, men "putt shit". Så lenge jeg får se min store helt Hellstrøm så er jeg fornøyd!

I tillegg har man jo svenske Tv3 der det vissnok skal gå an å se den serien med hun dama som mente at menn som skifter bleier er patetiske. Anna Anka eller noe tror jeg hun heter og serien heter Hollywoodfruer eller noe sånt. Har ikke sett det, men leste i VG at hun godeste Anka shopper for rundt 70 000 kroner i måneden! Det må jo være god underholdning...

Og så har man de snille, snille brukerne av YouTube som legger ut serier der. Jeg er helt hekta på The Rachel Zoe Project og sjekker hver dag om det er blitt lagt ut en ny episode.

Og hvis det ikke frister med Tv, så er vi jo så heldige å ha et bibliotek på skolen som er ganske velfylt når det gjelder filmer! Alle de jeg ikke har sett, men har hatt lyst til å se, finner jeg der. I tillegg til de gode filmene jeg har sett mange ganger og aldri blir lei av.

Bedtime story

Nå begynner jeg å bli sånn passe lei av den svære dobbeltseng-med-øverkøye-senga som var i huset da jeg flyttet inn. Den er så stor at jeg har ikke fått opp kleskapet mitt enda (øverkøya fungerer som klesskap nå). Så nå står alle sidene, skuffene og dørene som blir et klesskap om man setter det riktig sammen, langs den ene veggen og tar MYE plass! Alt er bare kaos!

Det tar vel strengt tatt ikke så lang tid å kjøre på IKEA, men så har jo ikke jeg verdens største bil heller! Hvordan i all verden skal jeg få med meg noe som er over to meter langt med den bilen jeg har? Morten kom med en lysende idè: Ta den på taket!

Hurra! Plutselig ser alle mine bekymringer ut til å være løst. Jeg må jo uansett fikse et eller annet takstativopplegg til vinteren kommer for fullt, i og med at jeg har store planer om å teste skiløypene på Lillehammer!
Så da kan jeg begynne planleggingen av soverommet! Hurra, hurra, hurra!

Bilder fra IKEA, Zara Home og H&M Home.

Jeg har vært i Oslo!

Ettersom "alle" skulle hjem denne helgen, bestemte jeg meg for å ta en tur til Oslo. Bilen ble pakket, kjørerute ble planlagt (takk, google maps) og alle på facebook ble orientert om hva jeg drev med. Heldigvis er det ikke bare jeg som har en viss trang til å sjekke Facebook i ny og ne, og da jeg hadde kommet så langt som Eidsvoll, ringte Anne Randi! Hun satt ensom på Gardermoen og hadde sett på Facebook at jeg var på vei sørover.

Etter å ha konstatert at å ta en liten sving av E6 og inn på Gardermoen er litt mer komplisert enn en liten svipptur innom Værnes, fant jeg endelig en bitteliten parkeringsplass og kom meg inn på flyplassen. For å møte Anne Randi viste det seg at jeg måtte igjennom sikkerhetssjekken. Greit nok, jeg har hatt mine episoder i slike sikkerhetssjekker, men tenkte at èn gang må jo jeg kunne gå igjennom også uten noe kluss.

Selvfølgelig måtte jeg kroppsvisiteres, sko av, snu, snu igjen og på med skoene. Lipglossen jeg hadde i veska, uten å ha puttet i pose, DEN var det ingen som sa noe på!

Etter å ha pratet og drukket kakao sammen med Anne Randi var det på tide å se om jeg kom meg ut av flyplassen igjen. Heldigvis gikk det veldig bra, og jeg var klar for utfordring nummer to; å finne veien hjem til Søstersen. Jeg har aldri kjørt dit selv, og heller ikke fulgt så nøye med når jeg har vært med andre som har kjørt dit, så dette skulle jo bli spennende!

Det ble det også. Desto nærmere Oslo jeg kom, jo høyere ble farten og jo hissigere ble de andre bilistene. Skummelt.
Jeg hadde alliert meg med en kjørebeskrivelse fra Google Maps, men var den så grei å følge? NEI DET VAR DEN IKKE! For det første, det er det ikke lett å se alle gatenavnene når det begynner å bli mørkt. For det andre, Oslofolk blir VELDIG sure når ei bondejente fra Trøndelag skal prøve å manøvrere seg gjennom byen. Og for det tredje, Mange rundkjøringer ser utrolig like ut i Oslo!

Nå kan jeg vel også nevne at jeg fant en gate som lignet veldig på den der Søstersen bor, men det viste seg jo etterhvert at det var helt feil. Så, etter å ha fulgt en taxi i håp om at den på mirakuløst vis skulle vise meg den riktige veien, var jeg plutselig i Sinsenkrysset igjen. Da ble Plan B iverksatt; gps'n på mobilen. Da ble alt så meget bedre og jeg fant fram!

Så var det parkering. Kort fortalt; parkering i gaten, lukeparkering, ikke servo på bilen og èn bitteliten plass ledig i hele gata. Med litt flaks og lirking og luring fikk jeg endelig bilen på plass.

Lørdag ble det shopping med start i Bogstadveien og hele veien ned til Oslo City, i øs pøs regn. Prøvde å kikke gjennom vinduet inn til Jan Thomas Studio for å se om han var der, men han var vel på dansetrening.

I dag gikk vi en tur ned på Grünerløkka og kikket på alt det rare de solgte der; gamle vesker, klær, smykker, ting og tang. Jeg kjøpte et skilt og vurderte et skjerf, helt til den rare damen som solgte skjerfet kunne fortelle at det hadde hun brukt veeeldig lang tid på å strikke, og det var strikket av geitekashmiiir, så det skulle hun ha 450 kroner for. Ok, sa jeg og gikk. Da kan jeg heller strikke selv.

På vei hjem var jeg innom en sushirestaurant og kjøpte Makibiter som jeg har kost meg med i kveld. De var ikke på langt nær så gode som de man får på Kyoto i Trondheim, så jeg må nok dit igjen snart.

Nå skal jeg prøve å finne senga og sove lenge i morgen. Det er jo tross alt mandag;)